Er du en overbeskyttende mor eller far, og lar du de små få gjøre ting på egenhånd? Vi bor i et relativt rolig strøk og småjentene får være ute i gården, hagen og gata og leke alene, men når jeg synes det har vært stille litt for lenge må jeg ut å ta en titt og høre hvor de er. Det er først nå denne uken at de små har fått gå helt alene opp til ei barnehagevenninne som bor et lite stykke borte i gata her (utenfor rekkevidde for ho mor).
De har fått strenge regler, og heldigvis har de blitt fulgt. Om å gå sammen og aldri gå ifra hverandre, gå på fortauet, ikke snakke med fremmede, be mammaen til venninnen sende melding når de kommer frem eller gå rett hjem igjen hvis de ikke er hjemme. Er jeg hysterisk he he?
Kanskje det bare er å innse at barna kommer til å styre skuta mer og mer fremover, og vi voksne beskytter, veileder og overvåker så godt vi kan.
Jeg ønsker at våre små skal bli selvstendige individer som tør å satse, og ta fornuftige beslutninger. Å være ute å klatre i trærne og utfordre fysikken, kondisjonen og balansen tror jeg kommer godt med selvom det blir noen skrubbsår og blåmerker. Jeg synes også det er gøy at de er lekne og oppdagelseslystne. Det er masse spennende å oppdage ute uansett årstid.
Vi prøver å lære de å samarbeide og hjelpe hverandre, men det skal litt til for å være gode rollemodeller til enhver tid. En god og stødig hånd er uansett alltid trygt å holde i, og jeg håper de alltid vil vite at vi er der for dem selvom de har havnet litt utpå glattisen.
Fantasien får også fritt spillerom her hos oss. Å leke kiosk i ei gammel bu med liksom varer og liksom penger av steiner er lykke ;) Og gjett om det ble dyrt for oss. Lurer på om vi har fått et par små kremmere hi hi.
Bildene her er fra vår lille søndagstur. Ikke noe deilig sol i dag, den tittet først frem sent på ettermiddagen. Ryggen min er fremdeles ikke god, og nå har jeg prøvd det meste (hvile, bevegelse, smertestillende, solarium for litt varme, så nå skal jeg straks legge meg i et varmt bad med litt etterfølgende massasje tror jeg :).
En ny god uke ønskes dere alle!




Jeg kjenner meg igjen! Er nok litt vel hønemor! Har måttet gi litt mere slipp nå som jeg har 2. klassing, men det er ikke lett!!!
SvarSlettJeg har slitt med å kommentere inne hos deg, men nå fikk jeg det heldigvis til! Jeg setter stor pris på at du vil følge den nye bloggen min videre!!!
Klem fra Hanne
Synes også det kan være skummelt å la guttungen få strekke fysiske grenser... holder ofte pusten... ikke alltid det har gått bra, han har vært inne til lapping noen ganger, men tenker at det er OK... "det er godt at barn får prøve seg" sa legen en gang vi var innom for sying... :)
SvarSlettEr nok ikke helt flink til å slippe dem fri jeg heller he, he. Men jo eldre de blir jo mer må man bare. Ønsker deg en god kveld og god bedring. Klem :-)
SvarSlettVi har hytte på Brumundkampen, på Hedemarksvidda. Kjører opp fra Løten og langt oppover og innover, så hytta blir ovenfor Brumunddalen :-)
SvarSlettDet er en vanskelig balansegang ja, og lett for og bli hønemor:)
SvarSlettJeg var nok litt ekstra hønemor da ungene var små, men de har ikke tatt skade av det... sønnen har alltid hatt klippekort på legevakten og snuppa er den tøffeste (og minste av høyde og vekt) på fotballbanen, hehe:)
Det vanskeligste var og slippe de ut av syne for lenge, vi har hatt noen episoder oppover med hjertet i halsen og storstillt leteaksjon på feltet her vi bor, både for oss og naboer, alle setter i gang leting hvis noen har vært borte for lenge, hehe:) Og stort sett fant vi de lekende inne hos noen eller i en eller annen hage:)
Men fy søren og vondt det er så lenge "leteaksjonen" pågår, mange tanker da gitt...
Tror uansett hvor mye man slipper de, eller holder de igjen, at disse episodene vil oppstå, før eller siden, og det ender jo som regel veldig bra:)
Ser ut som jentene dine trives med og klatre og teste ut nye grenser i allefall, og det er jo KJEMPEGØY, hihi:)
Ha en fin fin mandag ♥
Hei
SvarSlettJeg er nokså avslappet og lar barna både klartre, løpe og gå "fritt" men alt med måte. Så varierer jo slikt fra barn og steder også.
Tror det å finne en balanse er best.
Fine bilder av glade barn!!!
Fin Manadag!!
Hhihi, jag är en skikkelig hønemor - och mannen säger stadig "slapp av"... ;)
SvarSlettBesteveninnen eller "kjæresten" till Maximilian bor i nabohuset, så vi kan se när de løper over till varandra. Men jag er hellre lite mer försiktig än allt för avslappnad! :)
Önskar dig en strålande måndag Elin! Kram Joy